Studere i USA

Å studere i USA vil være en opplevelse for livet. Få nasjoner har så grundig satt sitt preg på verden som USA. De fleste av oss har en oppfatning av hva og hvordan USA er, selv uten å ha vært der. Vi anbefaler deg å reise dit selv, og gjøre deg opp din egen mening. 

Når du studerer i USA vil du garantert oppleve en rekke storslagne opplevelser. For de fleste av oss byr USA på et svimlende utvalg av muligheter. Ikke mange land kan by på så mye skjønnhet; fjell, strender, regnskog, ørken, canyoner og isbreer. Dette er i sin tur elegant paret med eventyrlige storbyer, et mangfold av kultur, musikk, matopplevelser, sport og et folkeslag som virker å være født supervennlige, uformelle og pratsomme. For en nordmann kan det være en attraksjon i seg selv. USA-studier kommer til å være en opplevelse du definitivt ikke vil angre på.

Studere i USA: internasjonalt anerkjente studier!

USA har mange anerkjente utdanningsinstitusjoner som tilbyr et bredt spekter av studieprogrammer. Å studere der gir tilgang til undervisning og forskning av høy kvalitet, noe som kan bidra til faglig utvikling og karrieremuligheter.

Du får også muligheten til å møte og bli kjent med studenter fra hele verden og bygge et globalt kontaktnettverk innenfor fagfeltet ditt, noe som kan være svært verdifullt for fremtidige karrieremuligheter.

USA er et av de mest dynamiske arbeidsmarkedene i verden. Ved å studere i USA får du mulighet til å sette deg inn i muligheter og trender innen ditt fagfelt fra et globalt perspektiv. Dette kan gi deg en fordel når du søker jobber internasjonalt.

Den virkelig vanskelige oppgaven blir å bestemme seg for hvor du vil studere. Våre dyktige studieveiledere hjelper deg med det!

Søk

Er det gode universiteter i USA?

USA har kanskje et av verdens beste utdanningssystemer, med skoler som dominerer internasjonale rangeringslister, og studiemuligheter innenfor alle tenkelige fagfelt.

Fra strendene i Florida og solkysten i California, via det endeløse mangfoldet i Midtvesten, store naturopplevelser i Nordvest, storbyopplevelser og stolte tradisjoner på østkysten til det frodige livet i sørstatene. Som studieland er USA spesielt spennende.

SONOR samarbeider med en rekke anerkjente og solide universiteter i alle disse områdene, slik at du kan få gratis hjelp med søknaden om å studere i USA.

Gode grunner til å studere i USA

Vi har allerede snakket om karrieremuligheter, men det finnes utallige grunner til å skaffe seg denne erfaringen, og her er noen av dem:

USA er en smeltedigel av forskjellige kulturer, etnisiteter og bakgrunner. Å studere i USA gir deg muligheten til å lære om og oppleve denne rike kulturelle variasjonen, noe som kan åpne opp for nye perspektiver og øke interkulturell forståelse.

Å studere i et annet land gir deg en unik mulighet til å oppleve en annen kultur på nært hold. Dette kan bidra til å utvikle en dypere kulturell forståelse og et globalt perspektiv, noe som kan være svært verdifullt både personlig og profesjonelt.

Å studere i USA vil utsette deg for nye utfordringer og situasjoner som vil bidra til utviklingen av personlige ferdigheter som selvstendighet, tilpasningsevne og kreativ tenkning. Dette kan være nyttig på ulike områder av livet ditt, uansett hvor du velger å jobbe eller bosette deg i fremtiden.

Vanlige spørsmål om studier i USA

Vi har samlet svar på noen vanlige spørsmål for deg som vurderer å studere i USA under. Du kan også lese flere spørsmål og svar her.

Å studere i USA er ikke gratis. Det finnes derimot en rekke stipender og lån du kan søke på, og det finnes både dyre og rimeligere skoler. Det er også billigere å gå på et community college enn et universitet – du kan lese mer om forskjellen på disse her.

Norske fag kan gi transfer credits

Vi samarbeider med en rekke skoler som er villige til å gi transfer credits (studiepoeng) for fag du har tatt på norsk VGS. Disse studiepoengene teller mot totalen du trenger for å fullføre en bachelorgrad i USA. Får du nok transfer credits kan du fullføre graden på tre år!

Lavere kostnader med transfer credits

Dette medfører at du som student korter ned studietiden din i USA, og dermed også hvor mye studielån du sitter igjen med etter endt utdanning. Allerede før eventuelle stipend er gitt så kan dette bety en besparelse på over 100.000 NOK i studielån!

Studiene ved de fleste universitet over hele USA starter i august og januar hvert år. Det er mulig å starte både i august og januar på din bachelorgrad. For mastergrader er det stort sett bare studiestart i august hvert år.

Det er store variasjoner iht. skolepenger ved amerikanske colleges og universitet. Vi jobber med våre skoler slik at de fleste klarer å tilrettelegge for strukturer som er innenfor rammene til Lånekassen. Du kan finne skoler som koster 60.000 USD i året, og skoler som koster 2000 USD i året. For våre skoler så jobber vi utfra et ønske om å sikre stipender som medfører at skolepengene på en fireårig institusjon ligger på en plass mellom 14.000 og 20.000 USD årlig. Snakk med din veileder her i SONOR for å kartlegge hva slags alternativer som finnes for deg, eller les mer om studiestøtte her.

Som for skolepenger så varierer det veldig hva kravene for opptak er. Ulike skoler vurderer studenter ulikt. Det som er ulikt i USA kontra andre studiedestinasjoner er at skolene krever ingen forhåndskunnskap i realfag (uavhengig av hva du ønsker å studere), samt at de har ett felles karaktersnitt for alle fag på bachelorgradsnivå. På mastergrad kan det variere litt iht. hva slags krav de stiller, men på generelt grunnlag ønsker nok de fleste studiesteder å se ett snitt på rundt C.

Generelt sett for SONOR sine samarbeidsskoler så kreves det 4 i karaktersnitt for å få fritak for en eventuelt TOEFL eller IELTS test. Det kan imidlertid være unntak her, så det lønner seg å lese informasjonen om hver universitet nøye. Sjekk alltid med din studieveileder her i SONOR om du må ta en test eller ikke. En rekke skoler kan kreve språktester og eventuelt andre tester med tanke på stipender, så det kan i visse tilfeller være verdt å ta en test selv om du ikke trenger det for selve opptaket. Merk at dette med fritak for språktesting gjelder primært for opptak på bachelorgrader, samt eventuelle GAP Year eller utvekslingsemestre/år. For mastergrad kreves det normalt sett en språktest (TOEFL eller IELTS).

Du må søke om studentvisum om du skal studere i USA. Dette må du også gjøre før du drar på utveksling. For å gi deg en god oversikt, har vi samlet all informasjon om studentvisum til USA på én side.

Hovedoppstarten er som i Norge på høsten, august-september, men for de aller fleste grader er det også mulig å starte i januar/februar.  Noen skoler er såkalte «quarter schools,» og organiserer skoleåret i fire «quarters» i stedet for den vanlige semesterinndelingen. Da kan man starte på vinteren (vanligvis januar), våren,(april/mai), sommeren (juni/juli) og høsten (august/september).

Tenk først gjennom hva du ser etter når du skal velge universitet, for eksempel:  Hva ønsker du å studere? Vil du studere i en stor eller liten by? Ved et stort eller lite universitet? Ta så kontakt med oss i SONOR, og fortell hvor og hva du ønsker å studere, og hvilket snitt du har fra tidligere studier. Da kan vi hjelpe deg med å finne fram til aktuelle alternativ som passer iht dine forutsetninger og ønsker. Kontakt oss her.

Hovedregelen for dette er at er at alle SONOR-studenter som har karakter fire eller bedre i engelsk fra videregående skole, slipper å ta en engelsktest dersom de skal ta en bachelorgrad eller studere fag på bachelornivå ved SONORs samarbeidsuniversiteter i USA. For studenter som har under fire i engelsk, så vil en språktest stort sett være påkrevd. Det kan finnes enkelte unntak, så sjekk dette med din studieveileder. Alle studenter som skal ta en mastergrad må som regel regne med å ta en engelsktest med mindre de alt har  tatt et år med høyere utdanning i et engelsktalende land.

Hva du må betale for å studere i USA kan variere; noen skoler er veldig dyre, mens andre er relativt rimelige. Vi i SONOR jobber hele tiden for å finne samarbeidsskoler som det er mulig å få råd til ved hjelp av støtten fra Lånekassen, og samarbeider både med skoler som er ganske rimelige i utgangspunktet, og skoler som gir store stipend til norske søkere. Les mer om årlige studiekostnader og mulige stipend ved våre skoler i USA her.

Offentlige universiteter er finansiert av delstaten, og har gjerne lavere skolepenger enn private. Samtidig kan private skoler være mer fleksible, blant annet når det gjelder stipendordninger, så det er ikke nødvendigvis slik at private skoler alltid er dyrere enn offentlige.

For deg som søker har det sannsynligvis lite å si om universitetet er privat eller offentlig, så lenge tilbudet til skolen passer deg, og du har råd til å gå der.

Det er mulig å jobbe på campus og i visse universitetsrelaterte jobber, men kun inntil 20 timer i uken. Det fins også muligheter for å jobbe i løpet studiet via noe som kallest CPT (Curriculum Practical Training), eventuelle internships kommer for eksempel under denne kategorien. Jobbing utover dette, med noen få unntak, er ikke tillatt, og du kan sette oppholdstillatelsen din på spill ved å jobbe ulovlig. Etter endte studier fins det muligheter for å jobbe inntil et år som en del av OPT (Optional Practical Training). OPT kan også være en mulighet ved siden av studiene.

Dette er toårige skoler som hovedsaklig tilbyr en «associate degree.»  Disse skolene har vanligvis relativt lave skolepenger, og ingen spesielle karakterkrav med tanke på opptak til sine associate degrees.

Dette er en toårig grad som kan føre til en yrkeskvalifikasjon eller videre inn i en bachelorgrad. For deg som norsk student er det mest aktuelt å ta en associate degree som et ledd i et studieløp som fører frem mot bachelorgrad, og dette er det mulig å gjøre ved våre samarbeidsskoler Santa Monica College Foothill and De Anza Community College og Green River College. Man kan ta en associate degree for å spare penger, siden de ofte er relativt rimelige, for å øke sjansen til å komme inn på en skole man kanskje ikke kommer direkte inn på etter videregående, eller om man generelt har et relativt lavt snitt.

Dette er et krav om generelle fag i bachelorgraden man må oppfylle, på samme måte som en grad består av «major requirements,» et krav om å ta så og så mange studiepoeng innenfor sin/sine major(s) (se eget spørsmål/svar om major og minor.) I USA er man opptatt av at studenter skal få en bred utdannelse, og derfor er bachelorgraden lagt opp slik at man skal være innom flere ulike studieområder i tillegg til det man velger som spesialisering (major/minor). De to første årene av en fireårig amerikansk bachelorgrad består vanligvis av mange ulike obligatoriske fag man må ta for å innfri «general education requirements,» i tillegg til introduksjonsfag relatert til majoren. Disse obligatoriske fagene kan være innenfor studieområder som matematikk, engelsk, samfunnsvitenskap, humaniora, kunst, realfag, språk og så videre.

«Major» er en spesialisering du kan velge som ditt hovedfokus i en amerikansk bachelorgrad, mens «minor» er en mindre emnegruppe; en måte å få inkludert flere studieområder i graden din om du ønsker det. Det går også an å ta to «majors,» såkalt «double major.» Amerikanske bachelorgrader har en annerledes oppbygning enn den norske, og de har ganske få og generelle grader (Bachelor of Science, Bachelor of Arts og Bachelor of Business Administration er de vanligste), så ditt valg av «major» blir derfor bestemmende for fokuset i graden din. Utover fag relatert til «major» og «minor» må du også ta en del generelle emner, og dette er hovedsakelig de første to årene av graden, freshman og sophomore. De to siste årene, junior og senior, har du mest fokus på «major» og eventuell «minor.» Les mer om hva som kjennetegner den amerikanske graden her.

SONOR samarbeider med flere universiteter og colleges som legger til rette for fritak for et fullt studieår basert på tidligere utdanning. Les mer om dette her.

Ja, fra studieåret 2015/2016 innvilget Lånekassen støtte til alle fire årene av en bachelorgrad, også førsteåret som de tidligere ikke hadde støttet.

Skoler som kaller seg «liberal arts colleges» legger vanligvis vekt på studier på lavere nivå (bachelor), og på fag innenfor «liberal arts»-tradisjonen; fag innenfor humaniora, samfunnsvitenskap og realfag. Fokuset er ikke på yrkesutdanning, så en skole med, for eksempel, ingeniørutdannelse vil vanligvis ikke definere seg som «liberal arts college.» Trekk ved liberal arts colleges er blant annet at de fokuserer på studentdeltakelse, god kontakt mellom studenter og forelesere, og et større fokus på forelesere som jobber 100 % med undervisning. Fokuset på forskning blir da mindre ved slike skoler.

 

Hva er forskjellen på college og university?

Vanligvis pleier colleger bare å tilby utdanning på bachelornivå (undergraduate), mens universiteter tilbyr master- og doktorgrader også, men uttrykkene blir ofte brukt om hverandre. Så lenge skolen du har sett på tilbyr studiet du ønsker så har det ingenting å si om det er et «university» eller et «college.»  Merk at «college» også kan bli brukt om avdeling eller fakultet (for eksempel College of Arts).

Colleges og universiteter er begge 4-årige institusjoner der du kan få en bachelorgrad. Når du studerer i USA, kan du også velge å studere ved en 2-årig community college for så å overføre, eller transfer, til et fireårig universitet der du fullfører de to siste årene av bachelorgraden din. Spør deg selv:

  • Vil jeg tilbringe alle fire årene ved samme universitet, eller vil jeg studere flere steder?
  • Hva har jeg i karaktersnitt og hvor kan jeg kvalifisere for opptak?
  • Hva slags oppfølging ønsker jeg å ha i studieløpet?

Det er flere grunner til at du, for eksempel, bør vurdere studier ved et community college. Blant annet har du mulig til å spare mye penger, i tillegg til å få en mye tettere oppfølging fra universitetet sin side.

Lurer du på hvorfor du bør vurdere å studere ved en community college?

Avtal gratis studieveiledning

med vår ekspert!

Hvis du ikke fant alle svarene du lette etter, eller hvis du har andre spørsmål, ikke nøl med å kontakte oss og bestille et gratis møte med ekspertene våre

Astrid Næss Bjørgul

astrid@sonor.no

+47 973 17 311

Mathias Dammann

mathias@sonor.no

+47 973 16 050

Linda Skjønstad

linda@sonor.no

+47 973 16 040