Se de vanligste

spørsmålene og svarene

…om å studere i utlandet i vår FAQ.

Det er mye å tenke på når du skal velge studieprogram. I en ukjent verden av høyere utdanning kan det være vanskelig å vite hva som er best for deg.

Vi i Study Outside Norway ser ofte at folk sliter, og derfor stiller vi all vår erfaring og ekspertise til din disposisjon. Hvis du er i tvil, kan du lese innholdet nedenfor eller ta kontakt med en av våre spesialister.

Utdanning

Lær mer om forskjellene mellom de ulike studiealternativene.

Økonomi og forsikring

Les mer om støtte fra Lånekassen, stipender, legater og hvorfor det er viktig å ha forsikring før du reiser!

Studentvisum

Trenger du studentvisum? SONOR hjelper deg med informasjon om hvordan du søker og hva som trengs.

Søknad

SONOR gir gratis søknadshjelp. Få hjelp til selve søknaden, hvilke dokumenter som trengs og viktige frister.

Hvis du trenger generell informasjon, kan du ta en titt nedenfor på noen av de vanligste spørsmålene vi får:

Universitetsrangeringer kan være nyttige verktøy når man skal bestemme seg for universitet, men det er lurt å sette seg inn i hva de måler, og hvordan de bør brukes. Vi i SONOR har skrevet om hva universitetsrangeringer har å si her.

Det første en må være klar over er at skoler utenfor Norge ikke regner med tilleggspoeng. Det vil si at poeng som blir vurdert med iht et opptak i Norge slik som alderspoeng, realfagspoeng etc. ikke skal tas med i utregningen av karaktersnittet utenfor Norge. Når en skole vurderer deg som student ser de på ditt karaktersnitt basert på karakterene, og kun karakterene dine.  Når du regner ut snittet ditt så gjør du følgende:

Legg sammen alle tallkarakterene dine (også eksamenskarakterer). Tallet du får dividerer (deler) du på antallet karakterer. Tallet du sitter igjen med er ditt karaktersnitt.

Lånekassen har som hovedregel at studier som tilsvarer studier du finner i Norge gir rett til studiestøtte. Dette betyr ikke at gradene må være identiske, men det betyr at det må være offentlig godkjente høyere utdanninger i Norge som tilsvarer det du ønsker å studere i utlandet. Lånekassen har noen kriterier for å godkjenne videre studier i utlandet, disse er:

  • Du må ha opptak ved et godkjent lærested
  • Utdanningen må være på fulltid
  • Utdanningen må være på nivå med en norsk bachelor-, master-, eller ph.d.-grad
  • Du må være på lærestedet og følge undervisningen. Utdanningen kan ikke være lagt opp som nettstudium eller samlingsbasert studium. Det er unntak for rene nettstudium i EØS-land.

Følgende studier gir lånekassen ikke studiestøtte for:

  • forkurs før fagutdanning
  • nettstudium, fjernundervisning eller samlingsbasert studium, med unntak for rene nettstudium i EØS-land
  • flygerutdanning (du kan likevel få støtte til offentlig godkjent trafikkflygerutdanning i Norden)
  • utdanning som ikke har offentlig godkjenning i studielandet

Lånekassen tilrettelegger for et generøst system for studiestøtte for alle norske studenter som ønsker å studere i utlandet. De stiller noen krav for at du skal kunne motta denne studiestøtten.

Kriteriene for studiestøtte i utlandet er:

  • Du må ha opptak ved et godkjent lærested. Om du er i tvil kan du søke lånekassen om forhåndsgodkjenning.
  • Utdanningen må være fulltidsstudier, mao må det tilsvare 60 studiepoeng per studieår. Ulike land har ulike credits system. Hør med oss her i SONOR om du lurer på noe vedrørende dette.
  • Utdanningen må være på nivå med en norsk grad, mao en bachelor, master eller doktorgrad. Du får ikke studiestøtte for foundation grader.
  • Du må være på studiestedet og følge undervisning. Du får ikke studiestøtte for nettundervisning.

Alle SONOR sin skoler gir rett til studiestøtte fra lånekassen. Ta kontakt med oss i dag for å kartlegge hva slags muligheter du har som student i utlandet.

Lånekassen støtter generelt sett alle skoler som er akkreditert i studielandet du søker studiestøtte. Her støtter de dermed de programmer skolen representerer som er akkrediterte i sitt hjemland. Dette betyr at skolen må følge sitt lands reglement og være tilknyttet offentlige godkjenninger som studiested i studielandet. Lånekassen har en oversikt over skoler på sine hjemmesider. Denne finner du her.

MERK: Selv om skolen du vurderer å søke på ikke står på denne listen, så betyr ikke det automatisk at du ikke vil kunne få studiestøtte. I de fleste tilfeller betyr dette bare at det per dags dato ikke er norske studenter med studiestøtte på akkurat denne skoler, eller den aktuelle linjen.

Alle SONOR sine partnerskoler er godkjente studiesteder fra Lånekassen. Er du usikker på om studiestedet du ønsker å gå på er godkjent kan du søke om forhåndsgodkjenning for å være på den sikre siden: Les mer om dette her.

Ta kontakt med SONOR i dag for å kartlegge hva du kan få studiestøtte til.

Hvorfor få hjelp av SONOR til din søknad?

Bachelor-eller Mastergrad

Det er mange spørsmål som dukker opp når man vurderer studier i utlandet. Hva kan jeg studere? Hvor kan jeg studere? Hva er opptakskravene? Vi i SONOR har lang erfaring med å veilede studenter som skal til utlandet – enten du skal studere for første, andre eller ente gang.

På universitetet studerer man stort sett på to nivåer. SONOR kan altså hjelpe deg med å søke deg til:

BACHELORGRAD:  En bachelor er en universitetsgrad som deles ut etter man har fullført det første nivået i en universitets- eller høyskoleutdanning. Den gir deg en innføring på høyere nivå innen emner som du er interessert i. En bachelorgrad tar normalt tre år, men i enkelte land er det mulig å ta denne graden over to eller fire år.

GAP YEAR:  Hvis du kun ønsker deg et semester eller to i utlandet kan et kortere studieopphold, et såkalt gap year ved en av våre samarbeidspartnere passe for deg. Dette er litt som et årsstudium, bare at du plukker de emnene som interesserer deg mest. Fordi du fyller opp hele semesteret eller året med fag regnes du som fulltidsstudent og får støtte fra Lånekassen.

MASTERGRAD:  En mastergrad er vanligvis det andre nivået i en universitetsutdanning. En master bygger på en bachelorgrad og her vil du gå enda dypere inn i et emne. Denne graden er normalt to år, men det er også mulig å ta den over ett eller flere år. I enkelte tilfeller kan en bachelor- og mastergrad være integrert og gå over fire eller fem år.

DOKTORGRAD (PhD):  Doktorgrad, eller PhD, er høyeste akademiske graden som kan oppnås ved universitet eller høyskole. En fullført doktorgrad gir deg retten til å kalle de doktor, og er det første steget mot en professortittel på et universitet.

I utgangspunktet tilbyr de fleste universitet ikke årsstudier på bachelornivå, men hos flere av samarbeidsskolene våre kan du søke om å ta et semester eller to, som blir tilsvarende et årsstudium i utlandet.

Årsstudium i utlandet

Vi hjelper deg med søknadsprosessen til en rekke universiteter i henholdsvis USAStorbritanniaAustralia, Singapore, New Zealand og til medisin- og tannlegestudier i Europa.

Hos SONOR har vi erfarne rådgivere som selv har erfaring med utveksling til våre studiedestinasjoner. Vi har flere alternativer for deg som ønsker å ta et års studieopphold i utlandet. Ta kontakt med en av våre veiledere for mer informasjon om hvilke muligheter du har.

Universitetsrangeringer

Alle har en mening om hvor du skal studere – mamma, pappa, søsken, tanter, onkler og besteforeldre – og de har også ofte en formening om at du skal gå på et høyt rangert universitet. Men hva betyr dette egentlig for deg som skal starte på en bachelorgrad og hvilken betydning har det for dine muligheter på jobbmarkedet?

Du har kanskje hørt om Times Higher Education World University Rankings, Academic Ranking of World Universities Shanghai og QS Top Universities? Dette er kjente rangeringer for universiteter.

En rangering er en slags konkurranse som ser på forskjellige faktorer, måler disse opp mot hverandre og sammenligner de med andre universiteter. I utgangspunktet kan dette virke som en objektiv måte å se på om et universitet er bra eller fantastisk. Det finnes både nasjonale og internasjonale rangeringer, og det finnes rangeringer for universitetene som helhet og innen spesifikke fagområder.

De aller fleste rangeringene ser på det akademiske, altså hvor mange artikler som blir publisert i anerkjente magasiner hvert år, antall nobelprisvinnere og hvor mye penger som blir brukt på forskning. Noen har også inkludert faktorer som er viktigere for deg som bachelorstudent – studenttilfredshet, altså hvor godt studentene trives på studiene sine.

Vi som jobber med internasjonal utdanning og høyere utdanning har delte meninger om hvor mye rangeringer har å si for studentene. Ofte blir et stort universitet som har mange ansatte og bruker mye penger på forskning rangert over et mindre universitet som ikke har de samme pengene til å bruke på forskning, til tross for at utdanningskvaliteten kan være minst like god.

Ofte ser vi at de store forskningsuniversitetene prioriterer forskning over å legge til rette for at studentene skal trives, rett og slett for å holde på plassen sin på rangeringen. Som NOKUT skriver i en rapport fra 2016: «for mange av rangeringsmetodologiene kun benytter det som er enklest å måle istedenfor det som bør måles, samt at enkelte av indikatorene som benyttes legger til rette for datamanipulering og juks blant deltakende læresteder».

I tillegg er en stor del av hvor universitetene havner på rangeringen hva slags omdømme man har blant andre universitetet. Det betyr at hvis man allerede har et godt omdømme, vil man stor sett fortsette å ha et godt omdømme fordi man er høyt er rangert. Dette er en av flere grunner til at de samme fem universitetene alltid finne i toppen av rangeringene.

Det kanskje største problemet med rangeringer er at de fungerer best på universiteter som tilbyr de fleste fagområdene, altså bredde universiteter. Det betyr at universiteter som er ledende innen sine felt som samfunnsfag eller kunst ikke blir rangert høyt, fordi de ikke tilbyr og publiserer artikler innen matematikk og naturvitenskap. Universiteter som også hovedsakelig tilbyr bachelorgrad og færre mastergrader vil også ikke bli rangert høyt.

For deg som skal starte på mastergrad har en rangering større betydning enn for de som skal starte på sin første grad. Dette er fordi du skal nå starte med litt forskning selv – blant annet skal du skrive en masteroppgave. For deg er det nyttig at universitetet du går på bruker mye penger på forskning og å ha en tidligere nobelprisvinner som veileder, vil ha en mye større verdi for deg senere når du skal søke jobb eller søke deg videre på doktorgrad.

Til tross for at det er flere aspekter med rangeringer det er verdt å se litt ekstra nøye på, har det også sine fordeler – er universitetet rangert høyt på ARWU og THE sine rangeringer, er det stor sannsynlighet for at universitetet står på Lånekassen sin tilleggsstipendliste, noe som kan gi deg et lavere studielån enn hvis du velger et universitet som ikke står på listen.

Arbeidsmarkedet kan også være tidvis utfordrende, også i Norge, og når du søker på en ledig stilling kan det være en fordel å kunne vise til at du har gått på et internasjonalt høyt rangert universitetet. Du kan da si at du har en solid utdanning i ryggen som gjør deg til den perfekte kandidaten for akkurat den jobben. Men husk – du kan også gå på et middels rangert universitet og ha en fantastisk faglig bakgrunn.

Ønsker du å se på rangering som et av punktene for hvorfor du velger et universitet, bør du bestemme deg for hva som er viktig for deg – ønsker du å gå på et anerkjent universitet selv om de ikke er landets beste innen akkurat det fagområdet du ønsker å studere? Eller ønsker du å gå på et universitet som er rangert helt middels, men som er kjempegode på akkurat ditt fagområde?

Det er viktig at du ikke ser deg blind på om et universitet er rangert høyt, men også se på andre faktorer slik om de tilbyr en fagkombinasjon du synes ser spennende ut. Vi anbefaler deg også å se på de rangeringene som rangerer studenttilfredshet – for det er en av de faktorene som kanskje har størst påvirkning på deg som student.

Tviler du fortsatt?

Hvis du er i tvil, ikke nøl med å kontakte oss. Våre spesialister vil kunne hjelpe deg.