Nyttig informasjon om

Studiestøtte for studier i utlandet

Du har søkt på en utdanning i utlandet og kommet inn: Hva gjør du nå? Noe av det første du må tenke på er finansiering. I land som USA, Storbritannia, Australia, Singapore og New Zealand må du betale skolepenger i tillegg til utgifter på mat, husleie, bøker, reiser – alt det en student trenger.

Mange tenker at utenlandsstudier blir for dyrt, og det vil vi i SONOR gjøre noe med. Våre veiledere hjelpe deg med å få oversikt over  økonomien før du reiser ut. Vi hjelper deg med å finne et studiested med lave skolepenger, gode stipendmuligheter eller kortere studieløp. I tillegg samarbeider vi tett med våre universitetspartnere for å sikre deg best mulige økonomiske rammer i studietiden. Flere av våre samarbeidspartnere har gode akademiske stipender som vi framforhandler for norske studenter.

Økonomisk bistand

Lånekassen

Heldigvis har vi som norske studenter Lånekassen, som jobber for å gjøre utdanning mulig for alle.  For å kunne få støtte fra Lånekassen er det viktig at du velger et godkjent lærested, og utdanningen må kunne gi uttelling i studiepoeng av NOKUT. SONOR sine samarbeidspartnere er godkjente av Lånekassen.

Lånekassen bruker mange ukjente ord og begreper og det kan virke vanskelig å regne ut hvor mye du kan få i støtte. Hovedregelen er at du får nok lån og stipend til å betale skolepenger inntil et visst beløp, i tillegg til et bestemt beløp til leve- og reisekostnader. Det er likevel viktig at du setter deg inn i de ulike typene støtte slik at du forstår hvordan Lånekassen regner ut støtten, hvor mye du vil få og hva du vil sitte igjen med i lån etter endt utdanning. Legg merke til at alle summene nedenfor er pr år. Skal du ta et semester må du halvere disse.

Basislån

Alle som studerer på fulltid og har rett til støtte fra Lånekassen får basislån. Som utenlandsstudent er dette pengene du skal leve for. Med andre ord – bolig, mat, forsikring, visum, telefon, busskort, skolebøker, tannlegebesøk og alt det som er gøy.

Til forskjell fra de som velger studier i Norge får du basisstøtten utbetalt to ganger i året, en gang på høsten og en gang på våren. Det er derfor ekstra viktig at du lager et budsjett du følger igjennom semesteret. Hele beløpet utbetales som lån, men inntil 25% av lånet kan gjøres om til stipend etter fullførte studiepoeng og inntil 15% gjøres om til stipend etter fullført grad – til sammen inntil 40%. Dette er det Lånekassen kaller omgjøringslån.

* omgjøringslån

Type støtte
Totalt pr år
Lån (kr)
Stipend (kr)

Basislån – levekostnader (lik for alle)

151 690 kr

91 014 kr

60 676 kr*

Skolepengestøtte

Dette er pengene du får fra Lånekassen til å betale skolepengene ved universitetet du går på, enten det er som bachelor, master eller Study Abroad-student. Som utenlandsstudent får du like mye i skolepengestøtte som universitetet koster, inntil et maksbeløp. Skolepengestøtten består av skolepengestipend og skolepengelån, og stipendet er like stor uansett beløp så lenge det er over 80 000 kroner. Merk at det er forskjell mellom bachelor og master for hvor mye som blir stipend. Resten av lånet blir ikke gjort om til stipend etter endt utdanning, slik deler av basislånet kan bli.

Koster universitetet 113 000 kroner i året, får du tilsvarende like mye i støtte. Du kan altså ikke ta ut den maksimale summen.

Type støtte
Maks støtte pr år (kr)
Lån (kr)
Stipend (kr)

Skolepengestøtte (bachelornivå)

280 344

248 033

32 311

Skolepengestøtte (masternivå)

280 344

248 033

32 311

Reisestøtte

Det koster mer å fly til Sydney enn å ta toget fra Lillehammer til Trondheim. Som utenlandsstudent får du derfor støtte til å betale reiseutgiftene dine, i teorien tilsvarende to tur-returreiser i løpet av et år. Beløpet varierer etter hvor i verden du ender opp med å studere.

Reisestøtte
Totalt pr år
Lån
Stipend

Europa

5 920 kr

4 884 kr

1 036 kr

Asia

20 328 kr

16 771 kr

3 557 kr

Amerika

22 092 kr

18 226 kr

3 866 kr

Oseania

32 228 kr

26 588 kr

5 640 kr

Støtte fra legater og stiftelser

Det eksisterer enkelte ideelle stiftelser som har til formål å dele ut midler til ungdom som ønsker å ta hele eller deler av sin utdannelse i utlandet, ofte med en geografisk begrensning i forhold til hvor søkeren er født og/eller oppvokst.

For eksempel har Trondheimsungdom en slik mulighet i Marie Bachkes Reiselegat for Ungdom. Denne stiftelsen deler hvert år ut stipendier til ungdom fra Trondheim og omegn for videreutdanning i utlandet. Du kan få opptil 50 000 kr i stipend. Det deles ut stipend i en omgang hvert år, med fast søknadsfrist 10. april. Mer om dette legatet, hvem som kan søke, hva det blir lagt vekt på når søknadene behandles, søknadsskjema med mer finner du på www.reiselegatet.no.

Flere legater og stipender finner du i Legathåndboken.

Tilleggsstipend

for utenlandsstudier

Hvert år utarbeider Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, bedre kjent som DIKU, ut en liste over universiteter som holder høy kvalitet på utdanning og forskning. For at flere skal ha muligheten til å gå på kvalitetsuniversiteter i utlandet, gir noen av disse universitetene rett til ekstra stipend når du søker om støtte fra Lånekassen.

Det universitetene på denne listen har til felles er at de er store universiteter med et bredt fagtilbud og produserer mye forskning. Det gjør at de kommer høyt på internasjonale rangeringslister – og derfor også på denne listen. Mindre universiteter som bruker mer ressurser på bachelor- og mastergradsstudenter, eller på enkelte fagområder, vil ikke rangere høyt på generelle rangeringslister og faller derfor ikke under DIKUs kriterier.

Hvis du har rett til utvidet stipend (altså fått opptak på en av skolene som kvalifiserer for dette), kan du få maksimalt 352 360 kroner i lån og stipend til å dekke skolepenger. Dette gjelder for studieåret 2023-24. Hva som blir stipend og lån er bygd opp av ulike klosser som bygger på hverander. Du får 40 prosent av de første 77 820 kronene som stipend (tilsammen 31 128 kroner i stipend). Skolepengene mellom 77 820 kroner og 152 176 kroner får du som lån. Mellom 152 176 kroner og 234 456 kroner får du dem som stipend, og skolepenger fra 234 456 kroner til 352 360 kroner får du som lån.

Type støtte
Totalt
Lån
Stipend

Ordinær skolepengestøtte

152 176 kr

121 048 kr

31 128 kr

Ekstra skolepengestipend

82 280 kr

82 280 kr

Ekstra skolepengelån

117 904 kr

117 904 kr

Går du på et universitet som gir rett til ekstra skolepengestipend, kan du velge studier som koster opptil 352 360 kroner i året uten å betale ut av egen lomme. Disse universitetene gir rett til ekstra skolepengestipend:

University of Melbourne

Verdens 32. høyest rangerte universitet finner du midt i Melbourne – Australias kulturelle hovedstad. På bachelornivå følger University of Melbourne en modell som er inspirert av det amerikanske studiesystemet. Her tilbys bachelorgrader innen 12 forskjellige studieretninger, blant annet design, ingeniørfag og økonomi. Innenfor hver av disse studieretningene vil man få muligheten til å velge mellom en mengde ulike spesialiseringer.

University of Sydney

University of Sydney blir regelmessig rangert blant verdens 50 beste universiteter og er anerkjent som et av de beste universitetene i Australia. Universitetet har over 400 ulike studieområder å velge mellom så her er det lett å finne noe som passer for akkurat deg. Som student kan man nyte at campusen ligger midt i Australias største by, Sydney, med sine vakre strender, unike natur og kulturelle tilbud som hører med til en storby i verdensklasse.

UNSW Sydney

Sydney er Australias eldste og største by, og her finner du UNSW Sydney. Universitetet ligger i Kensington, i et av byen mest urbane og spennende distrikt. UNSW Sydneys motto «Scientia Manu et Mente», eller «Kunnskap fra sinn og hånd» oppsummerer universitetets filosofi; det handler om å finne en god balanse mellom det praktiske og det teoretiske i studenthverdagen.

University of Bristol

Universitetet er en av de såkalte «red-brick» universitetene og er en del av den prestisjetunge Russell Group. Universitetet fokuserer på forskningsbasert læring. Målet er å skape fremtidige problemløsere. Universitetet ligger i bydelen Clifton og i dette området kryr av kafeer og møteplasser, og er i stor grad formet av de mange studentene som holder til her.

Stipender

for utenlandsstudier

Det er viktig å planlegge hele utdanningen din, inkludert hvordan du finansierer den. Dette gjelder spesielt studier i utlandet, da flere land operere med skolepenger. Leter du etter stipender for utenlandsstudenter så har vi oversikten for deg her.

Forsikring

Alle som studerer i utlandet, bør ha forsikring. Det er tross alt muligheten for spenning, aktiviteter og nye opplevelser som trekker norske studenter til utlandet. Når du er på et nytt sted, prøver nye ting og virkelig vil oppleve noe – da øker risikoen for skader, uhell og andre uforutsette hendelser.

Mest sannsynlig går det jo bra, men en forsikring kan være lur å ha hvis du skulle være så uheldig å bli frastjålet mobilen på nattklubb i Sydney, eller havner på sykehus etter et røft møte med bølgene på Hawaii. Om et uhell først skulle skje, kan det nemlig bli ganske dyrt. I tillegg kan ditt studiested kreve at du fremviser helseforsikring.

Les mer om studentforsikring og forsikring i ditt studieland nedenfor.

Samarbeid med Gouda/Gjensidige

Her i Study Outside Norway (SONOR) har vi et langt samarbeidsforhold til Gjensidige/Gouda. Deres studentforsikring dekker de fleste behov du har som student i utlandet. Du kan se oversiktlig og bestille forsikring via linken under:

Studentforsikring

En studentforsikring er vanligvis en kombinasjon av innboforsikring, reiseforsikring, ulykkesforsikring og uføreforsikring.

Vi i SONOR anbefaler at du kjøper en studentforsikring. Det finnes en rekke alternativer som kan passe for deg. Ta kontakt med din veileder her i SONOR for å kartlegge veien videre.

Innboforsikring skal sikre det du har av verdier i din bolig. Denne forsikringen dekker for eksempel tyveri og vannskader ved eksempelvis lekkasjer, boligbrann, eller naturskader. Velger du å dra til områder der naturkatastrofer er vanlig, vil denne forsikringen være særlig viktig.

Reiseforsikring går også normalt sett inn under studentforsikringen. Dette betyr at dersom det oppstår uforutsette problemer som for eksempel sykdom eller at du mister bagasje på reisen, vil du kunne få erstatning for dette. Dersom du har et kredittkort kan du også undersøke om dette tilbyr deg reiseforsikring. Det vil i mange tilfeller lønne seg å bruke dette ved bestilling av reise, ettersom de fleste kredittkort også inkluderer reise- og avbestillingsforsikring dersom du betaler hele eller deler av reisen med kortet.

Ulykkes- og uføreforsikring er en forsikring som gir deg erstatning dersom du blir utsatt for en alvorlig ulykke. Dette kan være en ulykke som gjøre deg varig medisinsk invalid eller fører til død. Du får også erstatning for behandlingsutgifter, og gitt kompensasjon dersom du blir utsatt for sykdom eller ulykke som gjør deg langvarig arbeidsufør.

De ulike forsikringene kan ha ulik dekningsgrad, så tenk nøye gjennom hva du som student har behov for iht dette.

Forsikring i utlandet

«Men – er jeg ikke dekket av Folketrygden mens jeg studerer i utlandet?»

Når du er heltidsstudent på høgskole eller universitet i utlandet og er medlem i den norske folketrygden, har du rett til å få refundert utgifter til helsetjenester. Hvis du er norsk statsborger og mottar støtte fra Lånekassen, vil du automatisk få tilsendt et dokument fra Helfo som bekrefter dine helserettigheter i utlandet. Dokumentet vil bli tilsendt til din folkeregistrerte adresse.

Hvis du ikke er norsk statsborger eller ikke mottar støtte fra Lånekassen, må du selv ordne bekreftelse på helserettigheter. Mer informasjon finner du hos på helsenorge.no.

OBS! Dersom du tar arbeid mens du studerer i utlandet, kan det ha innvirkning på medlemskapet ditt i den norske folketrygden, og dermed retten du har til stønad til helsetjenester fra Helfo. Du bør kontakte NAV Medlemskap og avgift for å avklare om du beholder medlemskapet ditt i folketrygden.

«Hvorfor trenger jeg forsikring da?»

Selv om du er dekket av Folketrygden, kan det likevel bli dyrt når du må legge ut for helseutgifter selv for så å få det refundert. Dette gjelder særlig i land som USA som er kjent for høye priser på helsetjenester – mer om dette i eget avsnitt nedenfor. Folketrygden dekker heller ikke hjemreise dersom du skulle bli syk i studielandet. Det kan også komme krav fra studiestedet ditt i utlandet om at du har tilstrekkelig forsikring, da er ikke alltid Folketrygden nok.

Les mer om kravene til forsikring i ditt studieland nedenfor.

Hvis du anses som bosatt i Norge mens du studerer i et EU/EØS-land, vil du beholde medlemskapet i norsk folketrygd mens du studerer. Du bør da ta med deg Europeisk helsetrygdkort fra Norge. Les mer om dine rettigheter i utlandet på helsenorge.no.

Australske myndigheter krever at man har forsikring for å få visum. De fleste internasjonale studenter må da ha det som kalles Overseas Student Health Cover (OSHC). Norske statsborgere trenger ikke denne forsikringen.

Vi anbefaler deg likevel å kjøpe en studentforsikring når du studerer i Australia.

Som hovedregel stilles det ingen krav til utvidet forsikring – med noen unntak.

University of Auckland krever i hovedsak at man har universitetets egen helseforsikring, men det er mulig å søke om fritak fra denne. Du finner mer informasjon om frist for å søke om dette, samt hvilke forsikringer som er unntatt her.

Det stilles ingen krav til utvidet forsikring fra universitetets side. Vi anbefaler likevel at du sjekker at du er medlem i folketrygden og at du kjøper en studentforsikring.

Når du søker om studentvisum til Storbritannia, vil du bli pålagt å betale en Immigration Health Surcharge Fee på £470 per år (2021). Denne avgiften gir deg tilgang til helsetjenester i Storbritannia. Vi anbefaler likevel at du sjekker at du er medlem i folketrygden og at du kjøper en studentforsikring.

Norge har i mange år hatt en særordning for dekning av utgifter til helsehjelp i USA for studenter, utsendte arbeidstakere og pensjonister. Denne avtalen opphører 12. september 2022. Dette skyldes en avgjørelse fra EU-domstolen som hindrer utveksling av personopplysninger mellom Norge og USA. Den enkeltes rettigheter til å få dekket utgifter til nødvendig helsehjelp vil fremdeles være de samme.

Helsedirektoratet (2022). Særavtale om helsehjelp i USA opphører [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 05. april 2022, lest 06. april 2022). Les mer her.

Krav om helseforsikring ved amerikanske universiteter

Fordi prisene for helsetjenester i USA er så høye, er amerikanske utdanningsinstitusjoner pålagt å sikre deg som student mot eventuelle helseutgifter. Derfor vil mange universiteter kreve at du kjøper en amerikansk helseforsikring som de godkjenner, eller at du har en alternativ forsikring som dekker de pålagte kravene skolen har.

Sjekk kravene ved universitetet du skal studere ved. Noen universiteter gir deg automatisk helseforsikring, og gir ingen muligheter for fritak. Andre vil at du selv velger og betaler for en forsikring. Sjekk med din studieveileder hva som gjelder for din utdanningsinstitusjon.

For å søke om fritak trenger du følgende:

En aktiv helseforsikring. Din skole kan vurdere fritak i de tilfeller du kan dokumentere at du har tilsvarende dekning som din skole er lovpålagt å sikre at du har dekning for. Sjekk med ditt forsikringsselskap om de kan gi deg vilkårene og dekningsgraden på engelsk slik at din skole kan vurdere et eventuelt fritak for deres forsikring.

Ta kontakt med din veileder om hva som er status for deg ved din skole.

Tviler du fortsatt?

Hvis du er i tvil, ikke nøl med å kontakte oss. Våre spesialister vil kunne hjelpe deg.