Har du en drøm om å bli lege? Vi hjelper deg med søknadsprosessen slik at du kan studere medisin i utlandet.
Etter endt studium vil du kunne søke om autorisasjon i Norge og delta i LIS1 på lik linje med norske medisinstudenter. Vi garanterer deg at utenlandsstudiene vil bli en fantastisk opplevelse, både faglig og sosialt. Få deg et internasjonalt nettverk, få med deg kulturelle opplevelser og kos deg samtidig som du utdanner deg til et av de viktigste yrkene vi har i samfunnet vårt. Å studere medisin i utlandet vil definitivt være en opplevelse for livet.
Vi har samarbeid med: Comenius University i Slovakia, Riga Stradins University i Latvia og University of Nicosia på Kypros (medisinske fakultetet).
Når du studerer medisin i utlandet, vil du få en rekke erfaringer som vil være nyttige å ta med seg videre i livet. Du vil få et større profesjonelt og sosialt nettverk, kunne oppleve en ny kultur – og alt det positive det innebærer, kanskje lære et nytt språk, og ikke minst få gå på et anerkjent universitet.
Autorisasjon er en godkjennelse for å bruke en bestemt yrkestittel. En offentlig autorisasjon er en bekreftelse fra myndighetene (Statens Autorisasjonskontor) på at man oppfyller de formelle og faglige kravene til angjeldende yrkestittel og yrkesutøvelse. Autorisasjonen skal sikre at yrkesutøveren har de nødvendige kvalifikasjoner for yrket, og danner utgangspunkt for de rettigheter og plikter yrkesutøveren har med tanke på forsvarlig yrkesutøvelse. Med autorisasjon følger et selvstendig og personlig ansvar for å utføre sine arbeidsoppgaver forsvarlig, hvilket innebærer at det stilles krav om faglig og etisk høy standard hos den som er autorisert.
Noen yrker er lovregulerte – det innebærer at du må oppfylle noen minimumskrav før du får lov til å praktisere yrket og/eller benytte en bestemt yrkestittel. For å jobbe i et lovregulert yrke, må du ha autorisasjon fra godkjenningskontoret som har ansvar for yrket ditt.
Noen yrker er harmonisert gjennom EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Det betyr at utdanningen for disse yrkene skal inneholde det samme, uansett hvor i EU/EØS du studerer det. Kort fortalt går direktivet ut på at man får autorisasjon i Norge hvis man har fått autorisasjon i et annet EU- eller EØS-land etter endte studier. Helsedirektoratet gir deg autorisasjon i Norge for lege og tannlege. Mattilsynet gir veterinærer autorisasjon. Noen av yrkesgruppene som er omfattet av yrkeskvalifikasjonsdirektivet er:
Det er veldig viktig at du er klar over at det regelverket som gjelder for godkjennelse av din utdanning, er det regelverket som gjelder den dagen du er ferdig med studiene dine, og ikke det regelverket som gjaldt da du startet studiet. Endres regelverket mens du studerer, må du forholde deg til det.
Vi ser det ofte er forvirring mellom begrepene praksis, turnus og LIS. Under kommer en liten forklaring på de forskjellige uttrykkene.
Praksis er en obligatorisk del av studiet. Her skal du benytte dine teoretiske kunnskaper i virkeligheten. Du vil bli tett fulgt opp av en kvalifisert person innen det yrket du utdanner deg til. Hovedregelen er at du må ta praksis i det landet du studerer i, i og med det er en integrert del av studiet. Ofte starter praksis på fjerdeåret av studiene.
Tidligere måtte man ha turnus for å få autorisasjon i Norge, men dette gjelder ikke lenger. Nå får man autorisasjon etter endte studier, og begynner heller i Lege i spesialisering (LIS).
OBS! Legg merke til at man i noen land må ha turnus for å få autorisasjon i landet man har studert. Man må da ta turnus før LIS1. Dette gjelder pr. 2020 følgende land i EU/EØS:
Tidligere var det loddtrekning om turnusplassene. Dette har helsemyndighetene gått bort fra, og man søker nå om LIS-plass med søknad og CV. Per mars 2022, finnes det 1119 LIS-stillinger som lyses ut per år – 544 på våren og 575 på høsten. Fra og med mars 2023, utvides dette med 31 stillinger, slik at det blir 1150 til sammen. På grunn av et begrenset antall plasser, er det viktig at du viser iver og villighet, gjennom å ha relevante sommerjobber i løpet av studiet, for at du skal ha størst mulighet for å skaffe deg LIS-plass.
Legg merke til at dersom du ikke får LIS-plass, har du fortsatt rett til å utøve ditt yrke som lege, men du har ikke rett til å kreve refusjon av staten. Mange velger å starte å arbeide innen helprivate legetjenester mens de venter på LIS-plass.
La deg inspirere av historiene til studenter som har reist før deg. De har studert i Europa og fått unike og berikende opplevelser på universitetene sine. Les deres anbefalinger!
Ved noen av våre universiteter må du ta en opptaksprøve for å få opptak. Hva er egentlig en opptaksprøve og hvorfor må du ta en?
Vi i Norge er vant med at karakterene fra videregående holder når vi søker på studier, og slik er det også ved flere universiteter i utlandet. Likevel velger noen universiteter å ha opptaksprøver. Dette gjelder ofte medisinuniversiteter som har mange søkere fra forskjellige land. For at man skal kunne stille så like krav som mulig, er en prøve den mest rettferdige måten å gjøre det på. Alle blir testet i de samme kunnskapene, uansett hva de har tatt på videregående. Slik sikrer man at alle har kunnskapene som trengs, da særlig innen biologi og kjemi.
Et spørsmål vi ofte får her i SONOR er hvorfor opptaksprøven inneholder biologi, når det ikke er obligatorisk i Norge. Vel – vi kan ikke svare på hvorfor det ikke er obligatorisk i Norge, men vi kan svare på hvorfor det er obligatorisk for studier i utlandet: medisin er biologi.
Biologi gir deg kunnskapen om hvordan kroppen fungerer, grunnleggende anatomi, kunnskap om DNA og celler. Dette er kunnskap som gir deg grunnsteinene for å studere medisin på et så høyt nivå. I Norge er biologi en stor del av studiet på førsteåret, men i utlandet er disse timene brukt til annen undervisning fordi de antar du har grunnkunnskapene som trengs. Det er derfor viktig at universitetene vet at du har kunnskaper i biologi før studiestart.
Har du ikke biologi, men tenker å ta en opptaksprøve til et medisinstudium, kan du enten melde deg opp til undervisning (med eller uten eksamen) ved en privatskole eller lese selvstendig.
Opptaksprøven består ofte av flervalgsoppgaver med fire svaralternativer til hvert spørsmål, hvor ett av alternativene er riktig. Det er viktig at du øver godt og forbereder deg på hvordan prøven er satt opp. Ta kontakt med en veileder for å få mer informasjon og eksempelprøve tilsendt.
Er det en stund siden du har hatt realfag, eller skal du ta en opptaksprøve for å komme inn på medisinstudier? Hos vår søsterorganisasjon Blueberry kan du ta et Pre-Medisinkurs hvor du blir testet i kjemi og biologi, som øker sjansene dine for å klare opptaksprøven til medisinstudier. Kurset er på engelsk, som også vil gjøre det lettere å starte å studere medisin på engelsk.
Kurset starter i januar, mars og september. Kostnaden er 23 500 SEK, men det er mulig å søke på stipend som dekker 50% av denne kostnaden. Du kan også lese mer om PreMed på Blueberry sine sider.
Om du ønsker å søke PreMed, tar du kontakt med en veileder i SONOR.
Mange av studentene som har valgt Europa gjennom Sonor, har vært akkurat der du er nå – med massevis av spørsmål. Her er de vanligste spørsmålene våre rådgivere får om å studere i Europa. Husk at du alltid kan bestille en gratis studieguide for informasjon om å studere i Europa!
Det er oppstart i september ved alle universitetene. Riga Stradins University (RSU) har i tillegg studiestart i januar.
Fra 14 000 EUR for tannlege
Fra 9 900 EUR for medisin
Comenius University vurderer søkere basert på resultat på opptaksprøver der kunnskaper i Kjemi 1 og 2 og Biologi 1 og 2 testes.
Riga Stradins University og University of Nicosia ser på karakterer i aktuelle realfag fra videregående, og University of Nicosia krever også et visst snitt fra videregående. Les mer på sidene til universitetene for mer detaljert info om opptakskrav.
Å studere medisin eller tannlege i utlandet krever gode engelskkunnskaper. Universitetene krever gode kunnskaper i engelsk, og du vil kunne slippe engelsk-test ved 4 eller bedre i engelsk fra videregående ved flertallet av skolene. University of Nicosia krever 5 i engelsk for å gi fritak fra språktest.
Jeg studerer Medisin – profesjonsstudie.
En normal studiehverdag for meg innebærer oppmøte på skolen for praktiske eller teoretiske timer sammen med klassen min, som for tiden består av 12 nordmenn. Tiden mellom timer brukes stort sett til egenstudier, men bruker å legge inn en treningsøkt på formiddagen når det er lite folk. Studiet krever obligatorisk oppmøte på det aller meste, men «lectures», altså forelesninger, er også lagt opp online. Det betyr at man kan selv velge når man vil se de, men professorene forventer at man kommer forberedt til timene.
I klasserommet foregår undervisningen mye mer basert på to-veis kommunikasjon enn i Norge, og da er det greit å kunne svare for seg. I tillegg kartlegges kunnskapen vår ofte, ved ukentlige tester, lab-rapporter og «colloquiums» som må bestås før eksamen. Noen fag følger i flere semestre hvor eksamen holdes helt til sist, men i alle fag har vi cirka 2 colloquiums i løpet av semesteret. De kan sammenlignes med en tentamen. Dette krever mye og jevn jobbing, som fører til at jeg leser fra morgen til kveld egentlig hver dag. Med god planlegging kan man også ta seg tid til trening, venner eller det som måtte friste. Du bør med andre ord være innstilt på å legge ned en real innsats. Til gjengjeld får du et sterkt teoretisk grunnlag, personlig utvikling og vennskap for livet.
De første 2 årene danner grunnlaget med teoretiske basalfag, før 3. året innleder blokkfag og medisinsk praktikk.
Jeg hadde egentlig innstilt meg på å studere i Norge, så søknaden ble slengt inn i samråd med SONOR dagen før fristen gikk ut. SONOR var fullstendig avgjørende for meg når det gjaldt å samle inn relevante dokumenter i en fei. De kjente systemet og visste akkurat hva jeg trengte til søknadsprosessen. Dessuten opplever jeg at terskelen for å ta kontakt i ettertid hvis det skulle være noe er lav, hvilket gir en ekstra trygghet.
Riga er en relativt liten by som man raskt blir vandt til å orientere seg i. Våren og sommeren byr på et veldig godt klima. Kollektivsystemet utklasserer Norge sitt, og ellers kan byen tilby et rikt uteliv med studentvennlige restaurant-priser og mange bra treningssenter. Det er mye å fylle fritiden med, og høydepunktet er nok når alle norske studenter i Riga samles ved ANSA-arrangementer gjennom året. Fellesskapet mellom oss nordmenn er gull verdt, og det er alltids noen som kan hjelpe deg eller dele av erfaringene sine.
Å studere på engelsk blir man fort vandt til synes jeg. Dessuten er engelsk medisinsk fagterminologi ganske universelt så ikke la det stoppe deg. Selvsagt er det litt kulturforskjeller man må vende seg til. Dette har kanskje vært mest utfordrende i skolesammenheng, da det er mer autoritært enn i Norge. Gjensidig respekt er viktig, kanskje særlig hos den eldre garden av lærere. Majoriteten av lærerne er på en annen side veldig kunnskapsrike innenfor faget sitt, som er inspirerende. I og med at undervisningen er obligatorisk, får man ikke reist hjem like ofte som hjemmekjære meg i utgangspunktet planla. Skulle luken åpne seg går det mye raske direktefly til norske byer. Man får også betydelig mye mer ut av studielånet i Riga. Selv om eurokursen har steget er fortsatt mat og bosted en del billigere enn i Norge.
Jeg studerer Tannlege (Odontologi). Andreåret (i 2020).
Har alltid vært interessert i andre kulturer. Å ta utdanning i utlandet har jeg alltid hatt lyst til , pluss at man får oppleve mest mulig, får erfaring og samtidig studerer i et internasjonalt universitetsmiljø.
Å studere i utlandet nå passer mer enn aldri før for meg. Det krever motivasjon og at man er veldig sikker på valget sitt. Pluss at det tar tid til man finner ut hva man virkelig vil bli. Jeg hadde alltid lyst til å studere tannlege, det er interessant og jeg elsker å jobbe og være kreative med mine hender. Når motivasjonen var på plass tenkte jeg det er noe av det beste valget jeg kan ta og kjørte på. Jeg visste om Sonor og undersøkte deriblant på hjemmesiden, pluss at jeg hørte mye fint om Riga Stradins. Visste om bekjente som hadde venner som studerte ved skolen og var fornøyd. Etter å få undersøkt det nøye, var jeg ikke i tvil om at dette var riktige valget.
Det er tøft, men ikke umulig. Så lenge man studerer flere timer hverdag og er effektiv går det fint. Det er også veldig viktig å ha en studiepartner som motiverer hverandre og pugger sammen. Slik holdes motivasjonen oppe og ikke minst lærer man av hverandre.
Hverdagen går på det meste på lesing, det kreves hardt arbeid for det er mye stoff man må kunne i løpet av kort tid. Det er det som er utfordrende. Spesielt er tempoet høyere på tannlegestudiet enn medisinstudiet.Professorene er gode, de vil at du virkelig skal lære og de vil at du skal klare deg. De er hjelpsomme og veldig dyktige.
Det er mye stoff, men som sagt leser man består man alle fag. Det er mye teori 1 og 2 året, men allerede i 2 termin begynte vi med voksing av tenner og hadde deriblant dental anatomy. I 2 året blir det mer praktisk enn 1, men fortsatt mye teori.
Det som er bra er at gjennom hele året har vi tentamener i alle emner som kalles for colloqium. Colloqiums forbereder deg til eksamen, og man må bestå alle disse for å kunne ta eksamen.Eksamen blir på denne måten både enklere og når man pugger til eksamen blir det som repetisjon for man har vært gjennom man kan på en måte alt fra før.
Er det vanskelig å studere på engelsk? Det kommer an på hvor god man er i engelsk. Til meg var det mer uvant, ikke vanskelig. Men man kommer seg fort inni det og man vant til det.
Er det noen kulturforskjeller du vil trekke frem? Veldig formelle, man må vise respekt til professorene og enkelte av de kan være veldig autoritære.
Hva det beste har vært med å studere i Riga? Først å fremst drømmestudiet. Men også studentlivet. Det er veldig bra studentliv i Riga. Også er det en veldig fin by å være student i. Byen i seg selv er fin å bo i. Internasjonale studenter , universitetsmiljøet og ikke minst fritidsaktiviteter. Det er også veldig billig for mat og levekostnader sammenlignet med Norge.
Hva har det betydd for deg å studere i utlandet? Det har vært et stort og tøft steg, men når jeg startet på dette nølte jeg ikke. Det er en av de beste valgene jeg har tatt i livet.
Hva er planen din etter studiene? Vil gjerne flytte til et annet land og jobbe etter endt utdanning.
Har du noen gode råd til framtidige utenlandsstudenter? Om du virkelig har lyst til å studere i utlandet og er motivert anbefaler jeg deg å søke. Jobb hardt og les mye. Det blir en rik opplevelse til slutt.
Veldig hjelpsomme som virkelig tar seg tid til å hjelpe deg med hele prosessen og motiverende. Noe som jeg likte veldig godt var messen som de hadde om utdanning i utlandet, de ga veldig mye nyttig og ærlig informasjon om de ulike universitetene.
De er også veldig flinke til å følge med på studentene og høre om det går bra med oss og studiene i utlandet.
Jeg studerer medisin, MD6. Jeg er ferdig i januar 2021.
Nå er jo situasjonen i år litt annerledes enn for elever som har startet på studiet tidligere, og forhåpentligvis for fremtidige elever, på grunn av Covid-19, men vi får fortsatt gjennomført stort sett alt det planlagte om ikke på en litt annen måte. Som regel har vi forelesninger på mandager og tirsdager fra 09:00-18:00. Fra onsdag til fredag har vi undervisning i mindre klasser hvor det er mer interaksjon eller lab. På grunn av Covid-19 er hele kullet delt inn i tre grupper som bytter på å være på campus for forelesningene hver tredje uke.
For meg var SONOR rådgiveren min en utrolig stor hjelp og støtte i prosessen av å finne en skole som passet meg godt. Det var hun som introduserte meg til Universitet i Nicosia (sammen med flere andre forslag ut ifra de karakterene jeg hadde) og søkeprosessen. Samt at hun hjalp meg og var en støttespiller når jeg skulle bestemme meg for hvilken skole jeg ville akseptere plass hos. Til slutt fikk jeg også hjelp til alt som hadde med å starte på skolen.
Igjen, dette året har blitt ganske amputert pga. corona og disse forslagene vil da være basert på det:
Nei, egentlig føler jeg at jeg fikk tilstrekkelig informasjon før jeg startet. Dersom jeg hadde noen ekstra spørsmål utenom det vi allerede fikk informasjon om, var det bare å sende en mail til rådgiveren ved SONOR eller rådgiveren man får tildelt ved universitet.
Eneste jeg skulle ønske jeg visste at det kun er noen få plasser tilgjengelig for praksis i UK og at engelske elever vil prioriteres her (per dags dato). Likevel håper jeg at dette ikke vil være noe problem når jeg kommer til det punktet i studiene fordi student services jobber med å få flere plasser og utplasseringssteder i flere land og UK.
