Alle har en mening om hvor du skal studere – mamma, pappa, søsken, tanter, onkler og besteforeldre – og de har også ofte en formening om at du skal gå på et høyt rangert universitet. Men hva betyr egentlig rangeringer for deg som skal starte på en bachelorgrad og hvilken betydning har det for dine muligheter på jobbmarkedet?
Hva er en rangering?
Du har kanskje hørt om Times Higher Education World University Rankings, Academic Ranking of World Universities Shanghai og QS Top Universities? Dette er kjente rangeringer for universiteter.
En rangering er en slags konkurranse mellom universitetene. De får poeng for hvordan de skårer på ulike målinger. De mest brukte rangeringene fokuserer mest på forskning, og vurderer universitetene ut ifra faktorer som: antall nobelprisvinnere; hvor mange artikler universitetene får publisert i anerkjente akademiske tidsskrifter hvert år; hvor mye penger universitetet bruker på forskning.
Det finnes både nasjonale og internasjonale rangeringer. Noen vurderer universitetene som helhet, andre ser på spesifikke fagområder. Det finnes også rangeringer som ser på bærekraft, studenttilfredshet, eller helt andre ting.
Hva kan en rangering fortelle deg?
En rangering kan være en fin måte å begynne å orientere seg blant de tusenvis av universitetene som finnes der ute. Et universitet som rangeres blant de topp 100 universitetene i verden må jo være bedre enn et universitet som rangeres blant topp 500, ikke sant? Det er nok ikke helt så enkelt.
Det er ikke helt uten grunn at det er de samme fem universitetene som holder til på toppen av de vanligste rangeringene. Dette er ofte store forskningsuniversiteter med mye penger. Universitetene du ikke kommer til å finne på rangeringene er: universiteter som er verdensledende på ett fag, slik som kunst eller samfunnsfag; universiteter som bare tilbyr bachelorgrader og mastergrader, og ikke doktorgrader; universiteter som investerer mye i undervisning og lite i forskning.
Hvordan kan du bruke rangeringene?
- Sjekk hva rangeringen faktisk måler. På nettsiden til de aller fleste rangeringene kan du se hva de faktisk måler, om det bare er forskningsresultater eller om de har snakket med studentene.
- Det er ikke så stor forskjell på nummer 1 og nummer 100 som du tror. Når vi snakker om universiteter i verdensklasse har det egentlig lite å si om de er rangert høyt eller lavt – det er uansett universiteter som er svært anerkjente.
- Husk at ikke alle universiteter blir rangert. Store, internasjonale rangeringer ser ikke på små, undervisningsfokuserte universiteter. Stort sett er det bare de største og de som bruker mest på forskning som er med.
- Se på flere rangeringer – gjerne nasjonale og internasjonale. Så ser du fort om det er forskjeller mellom hvordan universitetene vurderes.
- Bruk spesialiserte rangeringer. Det kan være like interessant for deg å vite om studentene trives, eller om universitetet har en god miljøprofil som at de er «best i verden».
Hva mener vi i SONOR?
Rangeringer kan være nyttige, men du bør bruke mest tid på å tenke gjennom hva som er viktig for deg. Hvis et universitet rangeres blant topp 100 i verden, men ligger langt inne i landet ville du jo ikke valgt det om du skulle studere marinbiologi. Og hvis du skulle studere kunst ville du jo ikke valgt et universitet som er verdenskjent for IT.
Det er viktig at du ikke ser deg blind på om et universitet er rangert høyt, men også se på andre faktorer slik om de tilbyr en fagkombinasjon du synes ser spennende ut. Vi anbefaler deg også å se på de rangeringene som rangerer studenttilfredshet – for det er en av de faktorene som kanskje har størst påvirkning på deg som student.
Interessert i å lese mer om rangeringer? Du kan lese en lenger versjon av denne artikkelen her.
Har du spørsmål rundt rangeringer eller ønsker å se på dine muligheter for studier i utlandet? Ta kontakt med oss for gratis og uforpliktende veiledning.