Ingeniørstudier i utlandet
Her i SONOR får vi ofte henvendelser fra studenter som sier de gjerne vil studere til å bli ingeniør. Hva slags ingeniør? spør vi da. En ingeniør kan nemlig jobbe med alt fra byggearbeid til kraftproduksjon til robotteknikk. Hva du faktisk ender opp med å jobbe med som ingeniør avhenger av hvilken retning du velger på studiet og hvor du begynner å jobbe. Kanskje er ingeniørstudier i utlandet er alternativ for deg?
Felles for alle ingeniørutdanninger er teknologi. Som ingeniør er du med på å løse tekniske utfordringer, utvikle ny teknologi og produkter som vi trenger i framtiden. Noen ingeniører studerer fugleklør for å finne ut hvordan de kan bygge bedre proteser, mens andre reiser til India for å sikre lokale vannforsyninger. Uansett hvilken retning du velger vil du være attraktiv på arbeidsmarkedet.
At man blir attraktiv på arbeidsmarkedet gjelder nok særlig for deg som studerer i utlandet. Din ingeniørgrad er inngangsbilletten til en internasjonale karrière, med ekspertise det er stor global etterspørsel etter.
Her finner du svar på noen vanlige spørsmål om å bli ingeniør:
Hva slags ingeniør bør jeg bli?
Ingeniører gjør så mye – de skrur, sveiser, tar blodprøver og blander kjemikalier. Men hva slags ingeniør bør nettopp du bli?
En ingeniør er en som har studert tekniske fag i tre år. Det er ikke mulig å utdanne seg til å bare bli ingeniør – du må bli ingeniør i noe. Mange blir elektroingeniør og mekaniskingeniør, mens andre blir byggingeniør eller kjemisk ingeniør. På utdanning.no finner du noen gode eksempler på ingeniøryrker.
Vi har også listet opp noen eksempler på ulike ingeniørgrader nedenfor. Lurer du på hvor du kan studere det? Be din veileder om en fullstendig oversikt.
-
- bygg- og miljøteknikk
- datateknikk
- energi og miljø
- flyteknikk/romfart
- petroleumsteknologi
- kommunikasjonsteknologi
- satellitteknologi
- undervannsteknologi
- klima og klimateknologi
- fornybar energi
- nanoteknologi
- helseteknologi
Hva gjør en sivilingeniør?
En sivilingeniør har studert tekniske fag i fem år. Yrkestittelen sivilingeniør er en beskyttet tittel. Det betyr at selv om du ikke trenger en formell godkjenning av teknisk utdanning fra utlandet, må du søke om å bli godkjent som sivilingeniør. Hvem som helst som har tatt tekniske fag kan kalle seg ingeniør, men ikke hvem som helst kan kalle seg sivilingeniør.
Ingeniørutdanningen i utlandet må innholde en viss mengde tekniske fag for at utdanningen skal være likestilt med norsk ingeniørutdanning. Hvis en eventuell arbeidsgiver ønsker at du får gjort en faglig godkjenning av studiet ditt kan en søknad om dette rettes til et lærested som tilbyr samme type utdanning.
Legg merke til at den norske tittelen «sivilingeniør» ikke finnes i utlandet! Der er det kun viktig at man er sertifisert ingeniør, med en trygg bakgrunn fra det landet man har utdanningen fra.
Må jeg være et mattegeni for å bli ingeniør?
Du trenger ikke være noe mattegeni, men det lønner seg å ha en interesse for realfag, spesielt matematikk og fysikk. Det er heller ikke alle studiesteder i utlandet som krever R2, selv om det kan gi deg en faglig fordel. Vi anbefaler at du har tilsvarende S1+S2 eller R1 for å studere ingeniørfag. Er du usikker på om du møter mattekravet? Spør din veileder!
Ved de fleste studiestedene i Australia, New Zealand og USA tar du de fagene du trenger det første året for å komme på rett nivå i matematikk. Du vil også få god hjelp underveis, da mange universiteter tilbyr mentorprogrammer og ekstra matteundervisning. Før du vet ordet av det vil du føle deg som et mattegeni!
Hvor kan jeg studere ingeniør i utlandet?
Uansett hva du ønsker å spesialisere deg innen finnes det mange alternativer for deg i utlandet, og du kan komme inn med lavere snitt enn i Norge uten at utdanningen blir noe dårligere! Nye studier har vist at det faktisk lønner seg å ta ingeniørutdanningen i utlandet: Du får bedre betalt og blir mer fornøyd med både utdanning og jobb.
Her er noen eksempler på studiesteder som tilbyr ingeniørfag:
University of Glasgow
Rangert som nummer fem innad i Storbritannia innen elektroingeniør, finnes det knapt et bedre sted å bli kjent med kretskort, strøm og signaler. Om du ønsker kan du også kombinere elektringeniør med software – snakk om å få en utdanning som er ettertraktet på arbeidsmarkedet.
Manhattan College
Har du drømt om å bygge skyskrapere eller kanskje bare være med på å utvikle byer? Da bør du vurdere å bli byggingeniør – her lærer du om hvordan du bygger bygninger, broer og tunneler, men også om hvordan grunnen påvirker hvor man kan bygge disse tingene. Og det finnes kanskje ikke noe bedre sted å studere dette enn i New York City i skyskrapernes mekka.
University of Auckland
Lyst til å studere litt av alt? Mekatronikk kombinerer mekanikk, eletronikk, data og software – her lærer du om blant annet om å bygge roboter og produksjonssystemer, samtidig som du lærer programmering. Dette er studiet for deg som er fremtidsrettet i tankene dine og er interessert i hvor verden er på vei teknisk.
Usikker på spesialisering?
Selv om de fleste universitetene vil at du skal bestemme deg for spesialisering allerede på dag en, finnes det noen universiteter hvor du kan starte på en generell grad, bli kjent med de forskjellige retningene og så bestemme deg før du skal starte på andreåret. Et av disse universitetene er University of Wollongong i Australia.